Bokmålsordboka
lovgivning, lovgiving, lovgiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lovgiing | lovgiingen | lovgiinger | lovgiingene |
| en lovgiving | lovgivingen | lovgivinger | lovgivingene | |
| en lovgivning | lovgivningen | lovgivninger | lovgivningene | |
| hunkjønn | ei/en lovgiing | lovgiinga | lovgiinger | lovgiingene |
| ei/en lovgiving | lovgivinga | lovgivinger | lovgivingene | |
| ei/en lovgivning | lovgivninga | lovgivninger | lovgivningene | |
Betydning og bruk
- det å gi lover
- lovene som gjelder innenfor en stat eller et visst saksområde
- som etterledd i ord som
- ekteskapslovgivning
- veilovgivning